Føltes 2025 som et år som aldri slapp taket? Du innbiller deg det ikke. I hele Europa og Nord-Amerika sa 50 % av de voksne at det var et tøft år for dem selv og familiene deres, ifølge Ipsos' prognoseundersøkelse for 2026. Økte kostnader, arbeidspress og konstante endringer gjorde at hverdagen føltes tyngre enn vanlig.
Likevel skjedde det noe uventet.
Selv om folk ser tilbake på et vanskelig år, går de inn i 2026 og føler seg mer tilfreds med livet. Ipsos' lykkerapport for 2026 viser at 74 % av folk i 29 land sier de er lykkelige, og at lykkefølelsen har økt i 25 av disse landene sammenlignet med i fjor.
Så hvordan kan vi forklare denne motsetningen? Og hva avslører den om hvordan lykkefølelsen utvikler seg i Europa og Nord-Amerika i dag?
Dette er første del av en todelt serie som utforsker dette spørsmålet. Her ser vi på den overraskende økningen i lykke. I del 2 skal vi utforske hva som kan være drivkraften bak, og hvordan folks definisjon av lykke er i ferd med å endre seg.
Europa: Hvor lykken er stor, men ikke lenger en selvfølge
Ved første øyekast ser Europa ut som en suksesshistorie. 74 % av voksne sier de føler seg lykkelige, noe som plasserer regionen blant de mest tilfredse globalt – høyere enn MENA på 59 % og litt over APAC på 71 %.
Men ser du nærmere etter, trer et mer nyansert bilde frem. Et bilde som ikke bare formes av økonomiske forhold, men av det folk verdsetter i hverdagen.
Bildet varierer også fra land til land. I Ipsos' lykkeindeks for 2026 skiller Nederland seg ut, der rundt 86 % av de voksne oppgir at de er lykkelige, mens Frankrike og Italia ligger lavere på den europeiske lykkeskalaen, med henholdsvis 75 % og 69 %.
Det som er slående, er ikke bare variasjonen i lykkenivå, men også hva folk sier er drivkraften bak. I Europa peker 36 % på familie og barn som en sentral kilde til lykke, tett fulgt av 32 % som sier at det å føle seg verdsatt eller elsket betyr mest. Samtidig sier 52 % at deres økonomiske situasjon bidrar til misnøye. Dette viser at selv om penger fortsatt er den største kilden til stress, er det relasjoner og følelsesmessig velvære som i størst grad danner grunnlaget for lykke.
👉 Lykke i Europa handler ikke lenger bare om stabilitet, men om å føle seg støttet, verdsatt og tilknyttet andre.
Nord-Amerika: Når stabilitet ikke garanterer velvære
I Nord-Amerika ser bildet stabilt ut ved første øyekast. 73 % av voksne i både USA og Canada sier de er lykkelige, noe som plasserer regionen på linje med det globale gjennomsnittet.
Men ser man nærmere etter, trer en mer sammensatt historie frem – en som belyser spenningen mellom stabilitet og hverdagspress.
Hva folk oppgir som drivkraften for lykke, avdekker et viktig skifte. I Nord-Amerika peker 36 % på familie og barn som en sentral kilde til lykke, mens 35 % sier at det å føle seg verdsatt eller elsket betyr mest. Følelsesmessige og relasjonelle faktorer er helt klart kjernen i hvordan folk opplever velvære.
Samtidig er økonomisk press den dominerende kilden til stress. 58 % oppgir at deres økonomiske situasjon bidrar til at de er ulykkelige, sammen med 32 % som oppgir mental helse og 26 % fysisk helse. Dette tyder på at selv om folk generelt sett kan føle seg fornøyde, er det mange som likevel sliter med underliggende belastninger.
👉 I Nord-Amerika handler lykke ikke bare om økonomisk suksess, den formes i like stor grad av å føle seg støttet, verdsatt og ha det bra psykisk.
Mønsteret bak tallene: Hva mennesker egentlig trenger for å føle seg lykkelige
Uavhengig av geografi, inntektsnivå og livsfase trer et tydelig mønster frem. I alle de 29 landene i undersøkelsen er folk enige om hva som er viktigst:
- 37 % sier at det å føle seg verdsatt er avgjørende for lykken
- 36 % sier at forholdet til familien betyr mest
- 57 % sier at den økonomiske situasjonen er hovedårsaken til at de er ulykkelige
Alder er en annen viktig faktor. 82 % av voksne mellom 20 og 29 år oppgir at de er lykkelige, men dette endrer seg gjennom livets faser: 74 % blant 30–39-åringer, 76 % blant 40–49-åringer, 73 % blant 50–59-åringer, 72 % blant 60–69-åringer og 76 % blant de som er 70+, noe som viser at lykkefølelsen utvikler seg i stedet for å bare stige eller synke med alderen.
Konklusjonen? Lykke handler stadig mindre om hva du oppnår, og mer om hvordan du har det i relasjonene dine og i hverdagen.
Men hvis lykken er i endring, er det neste spørsmålet hvorfor, og hva den endrer seg til.
➡️ I del 2 ser vi nærmere på denne endringen, og hvorfor lykke i 2026 i stadig større grad handler om hverdagsøyeblikk fremfor store milepæler.
Source: Ipsos' lykkerapport 2026. Utvalg: 20 512 voksne på nett i alderen 18–75 år fra 29 land, intervjuet i januar–februar 2026
Dette innholdet er oversatt ved hjelp av AI-teknologi. Til tross for forsøk på å sikre nøyaktighet, kan enkelte nyanser eller feil forekomme. Les originalen på engelsk her.
